
Vi har blitt bedt om å skrive et refleksjonotat, om en problemstilling som er faglig relatert til Berlinturen vi hadde.
Det problemet jeg har valgt er en svært vanskelig en, man må velge mellom venner eller familie:
Problemstilling: Jeg lever i Øst-Tyskland under den Kalde krigen og har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn. Så sier imidlertid Stasi at jeg må bli informant, ellers får hun ikke plassen.
- Hva er valgmulighetene?
- Hva ville jeg gjort?
Jeg har nå et viktig valg å ta. Dette er opp til meg. Datteren min sin framtid står på spill, og mine venners liv også. Nå har jeg to valgmuligheter jeg kan bli informant og sikre at datteren min får plassen. Så hun kan få seg en utdannelse og en bra jobb senere i livet.Da må jeg eventuelt tyste på de jeg har rundt meg, men jeg kan jo bare tyste på ting som ikke spiller noen rolle i det hele tatt. Eller så kan jeg velge å bli informant for Stasi, da får ikke min datter plass på universitetet og jeg har da ødelagt for henne.
konsekvensetikk: riktige handlinger er de som gir et godt resultat
Det jeg ville sagt var viktigst er jo framtiden til min datter, men det å miste alle mine venner ved å bli informant høres jo veldig kjipt ut. Uansett hva jeg velger får det konsekvenser senere. Jeg hadde jo ikke trengt å si til noen at jeg var informant, bare si noen løgner her og der, hvis de lurte på hvor jeg skulle. Hadde jo heller ikke trengt å si noen viktige ting, bare sånne småting som egentlig ikke spilte noen rolle. Men hvis jeg da hadde valgt å bli informant, ville vi ha mistet alle rundt oss, enten ved at Stasi tar dem eller at de finner ut at det var jeg som tystet om de. Begge dialternativene vil lage stor smerte. Det hadde jo ikke vært hyggelig om alle bare sett stygt på deg og ingen ville ha noe med familien din å gjøre. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å bli ledd av, livet ville forandret seg helt.
pliktetikk: riktige handlinger er de som følger gode normer

Hvis jeg hadde valgt å bruke denne modellen ville det å si sannheten vært riktig, så hvis menneskene rundt meg gjør noe galt så skal jeg jo si ifra ifølge loven. Men tenk hvis jeg hadde valgt å ikke bli informant for Stasi, da ville datteren min hatet meg og jeg kunne aldri tilgitt meg selv for å ødelegge hennes sjanse til å en gang bli noe. Alt lå i rette for at hun skulle komme inn på universitetet men på grunn av meg har hun mistet den sjansen. Hennes framtid ligger i mine hender. Livet hennes står på spill og jeg aner ikke hva jeg skal velge, venner eller familie? Men det er jo allerede mange informanter, trenger de virkelig fler?
Jeg ville brukt modellen konsekvensetikk og tenke på hva resultatet hadde blitt på det alternative jeg valgte. Mitt valg ville falt på å bli informant, jeg hadde da sikret datteren min plassen på universitetet. Så hun kan gå på skole å få en utdanning og en bra jobb senere i livet. Trenger heller ikke å si noe viktige ting bare noen forandringer, tror dette ville vært det lureste å gjøre hvis vi skal tenke på et godt resultat. Hvis jeg hadde valgt det andre alternativet ville jeg ha ødelagt min datters fremtid, noe ingen far har lyst til å gjøre mot sitt barn. Denne tenkemåten ville endt opp med at datteren min får en utdannelse og en god jobb, mens jeg må finne unyttig informasjon til Stasi. Hvis jeg nå hadde valgt å ikke bli informant ville jeg ha hatt dårlig samvittighet ovenfor datteren min og jeg kunne aldri tilgit tmeg selv. Jeg kommer uansett til å ha dårlig samvittighet, men jeg syntes at dette virker som det rette svaret.
Dere kan lese mer om informanter
her og Stasi
her :)